Monday, 16 November 2009

Mandag..

koffer kjæm manda´n ailltid så brått på? Æ like itj mandaga, mandaga betyr ei ny lang uke, påfølgende av ei alt for kort hælg. Hadd gruppe møte i dag, etterfulgt av veiledning som forsåvidt jekk ganske bra. Og plutseli jekk d opp for mæ at vi har VÆLDI my å jærra og det e itj så læng igjen te vi e ferdi. 1 måna, skjønne itj koss vi ska bli ferdig med alt. Og det stresser meg! Mang gång så føle æ at døgnet itj har nok tima, men det e jo bære når det itj e nå positivt som ska skje, og når det e nå positivt som ska skje, da har døgnet plutseli alt for mang tima. Snedi.

Har pusla litt med RSA oppgaven min etter æ kom heim fra skolen og e klar for ei ny terror økt med Bill imårra!

Snakka no med dein fantastiske kjærest´n min på skype, når han va ferdi på jobb å d va no kosli, med mytti fliring å det e trivsel når savne står på ganske bra. Det e godt å ha en som han! Som e utroli støttende å jær alt som ska te for at æ ska ha det bra. Det e nåkka man verkeli må husk på å sett pris på!

Super bæstis´n min rengt no mæ ikvell igjen. Arti at vi snakkes meir når no når æ e i England ein når æ va heim i Norge, likens va det når æ bodd i Italia å. Hu sei at det e nå med det at det ikke e like lett å få tak i mæ, når æ e på ainner sia tå sjøn. Men d e trivsel. D e aillti så my fliring å mimring når vi snakkes, å det e godt, når dein negative energin fra aillt skolearbeide jobbe med å forderv dæ å dra dæ ned i et dragsug som ikke e lett å kom sæ ut ifra. Vi flire å vi flire å vi flire, vi jær itj nå ainna ein å flir å planlegg ka vi ska jærra når vi treffes igjen, så e d einda meir fliring. Å einda meir mimring. Vi har jo så my historie, å som hu sei sjøl, hu sett på så mang gullkorn som hu har planer om å dra fram i brylluppe mett, å det bekymre mæ litt for hu har sånn elefanthjerne som huske aillt, mens æ ikke huske halparten eingang. I fjor hadd vi 10 års jubileum, å det sei jo sæ sjøl, at det legg endel historie bak dæm åran. Det har vårre my fliring, skriking, opptura, nedtura, toillfakte og bandittfakte. Men mæst av aillt så har det vårre trivsel.

Hu e og en sånn person som man må ta vare på, en som e der i tykt å tynnt, å lar dæ tør snørra di på erme hennes om du trøng det. Det e ordentli vænnskap det. Hu e heilt fantastisk og vil aillti værra min aller aller bæste vænn.


The Gruesome twosome like vi å kall oss sjøl!


Over og ut!

No comments:

Post a Comment