Så god tid,men allikavæll ikke...

Ja d va det vi aill trudd, at herre semesteret sku bære bli chill og kos... men det vart det just ikke. Tru vi aill fra nkf lide av sykdommen altforgodtidvikanbæreslappavfordetejotremånateinnlevering, som da muligens vise sæ å værra kronisk igjennom heile året på London Met. Jada det e enkeltindivida som e unntaket. For d vise jo sæ at når det nærme sæ innlevering så sett vi gjerne heile natta igjennom for å i det heile tatt bli ferdi, istan for å ha en jævn rytme igjennom heile prosjektet.

Uansett.. så e vi vant te å ha my kortar dit på oppgavan når vi jekk på nkf, og da mått man jo heng i meir tiliar i prosessen te et ferdig produkt. Men no har dæ sæ sånn at vi går itj på nkf længer. Vi går på London Met (som e en shitskole i venningan, ja æ savne tia fra nkf) Men når æ tenke mæ om, så tenkt vi at vi hadd god tia da og? Da og satt vi gjerne dæm siste net'n før ei innlevering og jobba rævva av oss. Æ har væll te dags dato aldri vårre ferdig i god tid. Har gjerne såtte natta igjennom og printa samma dag som innleveringa sku skje, også gjerne nånn tima før. Og man veit jo at det skjer, så koffer lar man sæ sjøl gå igjennom det kvar gang.. nei ikke skjønne æ min egen tanke gang.

Og det bynne jo å merkes no å da, det e to uka te innlevering og dæm fleste av oss kjenne angsta i kroppen for å ikke bli ferdig. Men vi bli jo alltid ferdig te slutt. Et produkt leverer jo alltid, så vi kjæm nok oss igjennom herre gangen og!

Vi har to prosjekt på gang her no da FMP og for min del foto. Og den eine deln av fotoprosjektet hette Personal Manifesto og æ har valgt å ta bilda av teng som fasinere mæ. Og for dæm om kjenne mæ godt veit jo at æ like litt creepye teng så med hjølp av mine kjære små søsken, Marianne Røstad Haug og det brae kameraet, samt garragen, tørrismaskina og lys te Rune, har æ tatt en liten seri som omhandle små barn som må klar sæ sjøl og levva på andre individas kjøtt og blod, sia mora dæmmers vart offra. Det va original idén, men vi får sjå om dein bli delt opp i to dela istan.. mytti som endre sæ underveis ska d seias....

The Sacrifice...

The after effects....

Å dæm va jo så fantastisk flenk te å hørr ætter når dæm fekk beskjed om å poser sånn som æ villa, men d har væll kanskje nå med at dæm har ei storesøster som dæm sjer opp det og en stor pose med godteri som venta på dæm.

OG det ska seies at Marianne fortjene stor ære for å still opp på en sånn fotoshoot som æ villa ha, å gå med på å legg sæ i en mørk garrage, få tømt griseblod på magen samt kverna svinekjøttdeig, en mørk skikkelse som står å hell en kniv over kroppen hennes mens mørk metal spælles i bakgrunn... Takk for oppmøtet.. lever hun enda? det vet vi ikke....